Norsk Arkeologisk Selskap ble stiftet i 1936, i etterkant av at den andre internasjonale Kongress for forhistorie og protohistorie ble avholdt i Oslo. Omtrent 500 arkeologer fra flere land samlet seg i hovedstaden, og kongressen ble trukket frem som en katalysator for at en «gammel plan om å stifte et norsk arkeologisk selskap» endelig ble fullbyrdet i den første utgaven av Viking.

 

Selskapets konstituerende møte fant sted i Universitetets møtesal, mandag 23. november 1936. H.J. Samuelsen, Fr. Bennett, Henrik Bergh, P. Kristensen, Alf Bjercke, Didrik Halvorsen, Gustav E. Raabe og A.W. Brøgger var til stede og møtet ble ledet av sistnevnte. Ni statutter ble vedtatt og den første av dem omhandlet selskapets formål:

 

«Norsk Arkeologisk Selskap er stiftet for ved størst mulig deltagelse fra almenheten å støtte det arkeologiske arbeide i Norge på områdene forhistorie og middelalder, som ikke direkte omfattes av statens plikter. Det skal søke å fremme spredningen av resultatene av norsk arkeologisk forskning bl. a. ved utgivelsen av et tidsskrift og eventuelt andre publikasjoner, ved å holde årlige møter i tilknytning til viktigere fortidsminner og for øvrig på enhver måte som styret bestemmer.»

 

Før det var gått ett år hadde selskapet nesten 500 medlemmer. Disse hadde mulighet til å delta på selskapets generalforsamling hvor det ble besluttet at det skulle holdes «foredrag over emner av almindelig arkeologisk interesse og demonstrasjon av de nylig inkomne, særlig interessante oldfunn» og at andre medlemsmøter kunne arrangeres i forbindelse med «befaring av kjente fortidsminner». I tillegg skulle det årlig bli utgitt et tidsskrift med artikler «skrevet av våre fagmenn, men beregnet på å leses og forståes av ikke fagmenn», som fokuserte på norsk arkeologi. Dette er tradisjoner selskapet fremdeles holder i hevd.