Deltakelse på Internasjonalt Bergkunstseminar i Tanum
Skrevet av Elisabeth Næss Eilertsen
Hvert år reiser det mennesker fra hele verden til det årlige seminaret i dokumentasjon av bergkunst ved Underslös Museum i Tanum, Sverige. Som arkeolog med kunstfaglig bakgrunn er bergkunst den siden av arkeologien som engasjerer meg mest. Bergkunsten i Tanum er en uvurderlig del av verdens kulturarv, og fikk verdensarvstatus i 1994. I Tanum kan man se helleristninger fra bronsealderen som viser stor variasjon i motiv. De mest vanlige motivene er båter, mennesker, skålgroper og dyr. Underslös Museum drives av Scandinavian Society for Prehistorisk Art, og er det eneste museet i Nord-Europa som tilbyr opplæring i dokumentasjon av bergkunst. Jeg har tidligere reist til ValCamonica i Italia med støtte fra Norsk Arkeologisk Selskap, og med et inderlig ønske om å få mer erfaring med dokumentasjon av bergkunst søkte jeg om støtte til å reise til Tanum. Det var derfor en stor glede da jeg fikk vite at jeg fikk støtte, nok en gang.
Bilde: Elisabeth Næss Eilertsen
Motivasjonen for å reise har først og fremst vært å få økt kunnskap om forskjellige dokumentasjonsmetoder, samt få inspirasjon til videre arbeid og nye bekjentskap. De som deltok på seminaret var en kombinasjon av arkeologer, studenter, kunstnere og andre interesserte. Det ble holdt foredrag av Gerhard Milstreu, Ellen Meijer, James Dodd, Christian Horn og Maya Hoole. Foredragene trakk fram forskjellige aspekter rundt nyere bergkunstforskning, først og fremst i Skandinavia og Skottland. Det ble diskutert fordeler og ulemper med ulike dokumentasjonsmetoder. Ellen Meijer demonstrerte bruk av laserskanning som dokumentasjonsmetode, og jeg var så heldig at jeg fikk muligheten til å prøve meg med laserskanneren på egenhånd. Det var veldig interessant å erfare hvor effektiv laserskanning er i dokumentasjon av bergkunst, og det er noe jeg virkelig kunne tenke meg å teste ut på lokaliteter med bergkunst i Norge.
Gerhard Milstrau viste oss hvordan man lager frottage av bergkunstpanelet. Frottage gir oss et «negativt» bilde av bergoverflaten hvor menneskeskapte og naturlige fordypninger fremstår som hvite områder mot en mørk bakgrunn. Det første vi gjorde var å gnikke karbonpapir på overflaten av arket, for så å behandle overflaten med gress for å tydeliggjøre kontrasten. Jeg opplevde denne kombinasjonen som effektiv, og opplevelsen var litt som å se på en film; ting kommer frem og oppdages underveis – en person møter en annen person og plutselig dukker det opp en liten båt som seiler nedover berget ved siden av dem. Man faller veldig inn i det man gjør, med andre ord. Som en del av kurset lærte vi også å male direkte på helleristningene med kalkvann. I begynnelsen fant jeg det vanskelig å se huggesporene på overflaten i dagslys, men etter hvert kunne jeg kjenne huggemerkene med fingrene og stole på at det jeg kjente var korrekt. Jeg forsøkte noen ganger å lukke øynene for å «lese» berget uten å åpne øynene, noe som var en fin øvelse.
Den siste dagen i Tanum skulle hver gruppe fullføre dokumentasjonen av hvert sitt felt. Dokumentasjonen besto av følgende steg: Foto – oppmåling – frottage – maling – foto – beskrivelse. Dokumentasjon av bergkunst er spennende og utfordrende. Hver metode har sine fordeler og ulemper, og selv om digitale dokumentasjonsmetoder gjerne gir gode og raske resultater, er det også tilknyttet en del usikkerhet med tanke på bevaring og forskning inn i fremtiden. Det som er helt sikkert etter min erfaring er at det å se og kjenne figurene gjør at man kommer nærmere «kunsten» i bergkunsten.
Jeg er takknemlig til alle de ansatte ved Underslös Museum og alle de andre frivillige som har delt sin kunnskap, og som jobber iherdig med å bevare og dokumentere bergkunst. Det jeg sitter igjen med etter kurset er nye venner og en hel del inspirasjon til videre forskning. Jeg har også fått ideer til kreative prosjekter. Igjen er jeg veldig takknemlig for Norsk Arkeologisk Selskap for muligheten.