Praksisopphold i Athen
I mai 2024 hadde jeg og en medstudent et tre ukers praksisopphold ved The Malcolm H. Wiener
Laboratory for Archaeological Science, under The American School of Classical Studies at
Athens. Oppholdet ble organisert av Universitetet i Oslo i forbindelse med emnet Arkeologisk
praksis. Jeg søkte om støtte fra Norsk arkeologisk selskaps forskningsfond for å dekke utgiftene
til fly- og togbilletter, husly, samt levekostnader på turen, og var så heldig å få denne innvilget.
Fra første dag ble vi veldig godt tatt imot av Dr. Michailidis, som var vår koordinator, og Dr.
Tritsaroli og Dr. Zikidi, som skulle være våre veiledere. Etter en omvisning rundt på laboratoriets
imponerende fasiliteter, fikk vi tildelt vår egen lille kontorplass i form av en tom pult. Oppå
denne la vi et sort tøystykke for å bruke som arbeidsunderlag og som nøytral bakgrunn til når
skjelettene skulle fotodokumenteres. Vi arbeidet med et utvalg skjeletter, inkludert både voksne
og barn i forskjellige aldere, og fikk ta det helt i vårt eget tempo slik at vi kunne lære underveis.
Skjelettene måtte sorteres og plasseres anatomisk, og deres grad av kompletthet og
nedbrytningsstatus måtte vurderes. Jeg hadde selv ingen tidligere erfaring med å jobbe med
menneskeskjeletter, så læringskurven ble bratt.
Skjelettene vi arbeidet med stammer fra Phaleron, som ligger sør i Athen og var et havneområde
i det gamle Hellas. Individene jeg katalogiserte er datert til arkaisk tid, noe som gjør dem over
2500 år gamle. Det føltes nokså absurd, men også veldig fint, å komme så nært på noen som
levde for så lenge siden. Selv om det meste av individet naturlig nok er borte etter så lang tid i
jorden var det fortsatt mulig å lære noe om hvor gamle de var, hvor i kroppen de hadde vondt, og
hvordan deres respektive livsstiler satte sine spor på kroppene deres.
Oppholdet i Athen var en stor suksess. Kombinasjonen av flinke veiledere, tilgang til fysisk
materiale og egen entusiasme gjorde opplegget knallbra. Gjennom praksisen fikk jeg erfaring
med identifisering, katalogisering og dokumentering av menneskeskjeletter, samt kunnskap om
noen av de vanligste tegnene på patologi og tafonomiske endringer. Alt dette har vært uvurderlig
i gjennomføringen av min egen masteroppgave. Materialet til masteren stammer fra et helt
annet sted i tid og rom, men kunnskapen og prosedyrene som kreves er stort sett det samme.
Jeg ønsker å takke alle de inspirerende folkene ved the Wiener Lab som gjorde disse tre ukene
så spennende og læringsrike. Stor takk også til min venn og reisefølge Clio Chrysostomidis som
hadde nettverket som skaffet oss praksisplassene, og til Jesper Gulliksen som var vår faglærer
og koordinator ved UiO. Sist, men ikke minst, tusen takk til Norsk arkeologisk selskap for
midlene jeg mottok. Uten deres støtte hadde turen blitt en kostbar affære for meg og
studentbudsjettet.
Skrevet av Loke Solan Johnsen Elvegård, 23.04.2025