Ny kulturmiljølov

Bakgrunn

Regjeringen har lagt fram NOU 2025:3 Ny kulturmiljølov for høring. Norsk Arkeologisk Selskap støtter arbeidet med å vurdere om dagens lovverk er tilstrekkelig til å sikre kulturarven. Vi ser en utvikling de siste ti årene der intensjonene i kulturminneloven gradvis er uthult, og viktige kulturmiljøer står i fare for å gå tapt.

Vår bekymring

Et hovedproblem er at myndighet er flyttet fra kulturmiljømyndighetene til planmyndighetene. Kommunene kan dermed vedta inngrep i automatisk fredete kulturminner når tiltaket er i samsvar med plan, uten å innhente tillatelse fra kulturmiljømyndighetene. Dette innebærer i praksis at reguleringsplaner gis forrang foran kulturminneloven.

Vi mener dette undergraver prinsippet om at forvaltningen av kulturarven er et nasjonalt ansvar. Når uenighet oppstår, avgjøres saken etter plan- og bygningsloven av Kommunal- og distriktsdepartementet – ikke av Klima- og miljødepartementet. Dermed kan kulturfaglige innsigelser overkjøres, slik vi har sett i Vingen-saken og Viken Park-saken.

Vårt forslag

Kulturmiljømyndighetene må igjen få vedtaksmyndighet i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner. Tiltak som er avklart i plan kan følge en forenklet ordning, men det må være anledning til å avvise inngrep gjennom et vedtak. En slik ordning vil sikre nasjonale verdier i tilfeller der kommuner ikke følger faglige råd.

Eksempler fra praksis

Vi har pekt på Vingen i Bremanger og Viken Park i Fredrikstad som konkrete saker der dagens system har sviktet. Begge sakene viser hvordan uvurderlige kulturmiljøer kan settes i spill når planhensyn gis forrang framfor kulturarv.

Vår oppfordring

Norsk Arkeologisk Selskap oppfordrer lovgiverne til å bruke arbeidet med ny kulturmiljølov til å rette opp skjevhetene i dagens system. Forvaltningen av kulturmiljøer må bygge på prinsippet om nasjonalt ansvar, og sikre at våre felles kulturminner ikke svekkes av kortsiktige arealpolitiske prioriteringer.

Foto: Rambøll Norge AS