NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP INVITERER TIL
MASTERFOREDRAG
9. FEBRUAR • KL. 18:00
DOMUS THEOLOGICA AUDITORIUM U40
UNIVERSITETET I OSLO
Se kart her
Er du nysgjerrig på nye perspektiver innen arkeologien? Vi lar ordet gå til masterstudentene, som vil dele sine ferske oppdagelser og analyser med oss.
Arrangementet er gratis for medlemmer og studenter.
Ikke-medlemmer kr. 50 (betales via vipps ved oppmøte)
PROGRAM
Clio Chrysostomidis
Unravelling Stories of Short Lives:
Interpreting Infant Mortality and Child Rearing Practices in Classical and Hellenistic Athens
Sammendrag
Clio Chrysostomidis analyse av keramiske tåteflasker, som var et nødvendig hjelpemiddel for barn som ikke klarte å die, har gitt ny kunnskap om spedbarn i klassiske og hellenistiske Athen. Hun viser at barna ble tatt vare på til tross for sykdom eller medfødte misdannelser (f.eks. leppespalte). Hun argumenterer også for at kourotrofiske kulter, som tilba fødsels-gudinner, fungerte som sosiale nettverk som knyttet gravide og mødre med utdannede kvinner som arbeidet som hekser eller jordmødre. På denne måten fikk kvinnene hjelp gjennom de medisinske og religiøse vanskene graviditet og fødsel innebar. Hun har også utforsket bruken av abortfremkallende midler, og konsekvensene en potensiell bruk av abortmidler kan ha hatt på forekomsten av spedbarnsdrap. Hun konkluderer med at ernæring og underernæring, uhygieniske forhold og lav sosioøkonomisk status spilte antagelig størst rolle i spedbarnsdødeligheten i klassiske og hellenistiske Athen. Barneoppdragelsen reflekterer at athenerne motarbeidet farene gjennom omsorg, tilbedelse og medisin.
Oscar Storlid Vardund
Mellom fjell og by:
En romlig analytisk tilnærming til organiseringen av utmarksressursene på Dovre i Vikingtid og Middelalder
Introduksjon
Dovre er et område som inneholder store mengder fangstlokaliteter fra vikingtid og middelalder (Mikkelsen 1994:104). I overgangen fra vikingtid til middelalder ser vi en spesialisering og systematisering av utmarksbruk i Norge (Loftsgarden 2015:215). Utmarksressurser i innland og hvordan organiseringen og handelen av ressursene har foregått i forhistorien var lenge et lite utforsket område i forskningen (Ashby et al. 2015:1). Dette har imidlertid de siste ti årene endret seg i både Norge og Sverige, men utmarksressursene, særlig fangstanleggene, er ofte ikke satt i en større samfunnsmessig eller organisatorisk kontekst (Lund & Sindbæk 2022:203). I fjellene i Dovre-området er det et enormt antall utmarksressurser som har blitt utnyttet i vikingtid og middelalder og ser man disse systemene i en større økonomisk og organisatorisk kontekst, kan man gi innsikt i fangstens betydning for vikingtidens og middelalderens samfunn.