«Fra arkivet»

Norsk Arkeologisk Selskap har gitt ut tidsskriftet Viking hvert år siden 1937. Det vil si at vi nå over åtti år senere sitter på en mengde gode artikler. Disse artiklene har vi lyst til å dele med dere, og derfor har spalten «fra arkivet» blitt opprettet. I spalten vil forskjellige arkeologer dele sin favorittartikkel med oss, og fortelle litt om hvorfor de valgte ut nettopp denne

Fra arkivet 5

I denne utgaven av spalten fra-arkivet, er det professor emeritus i historisk arkeologi ved UiT, Reidar Bertelsen som deler sin favorittartikkel fra Vikings rikholdige artikkelsamling.

Fra arkivet 4

I «fra-arkivet» spalten i august er det arkeolog Arne Anderson Stamnes, ved NTNU Vitenskapsmuseet, som har plukket ut sin yndlingsartikkel fra Viking:
Jeg ønsker gjerne å nominere Oddmunn Farbregds artikkel «Perspektiv på Namdalens jernalder. Undersøkingar på Veiem, Sem, Værem og Bertnem» fra Viking vol. 43 1980. Artikkelen har blitt en klassiker man må igjennom hvis man ønsker å studere ulike aspekter av gravskikk, det er en studie av maktsenter jernalderen i Trøndelag, og er artikkelen er grundig, velskrevet og med gode illustrasjoner. Den er også en av få sammenfattende studier av typiske, og ekstremt funnrike, trønderske dalfører.

Artikkelen kan du lese her, god lesing!:
https://www.duo.uio.no/handle/10852/37632

Her er en lenke til foto fra artikkelen

Fra arkivet 3

Arkeolog Kristian Reinfjord, som er seksjonsleder for kulturhistorie ved Domkirkeodden, som er en del av Anno - Museene i Hedmark, deler denne gangen sin yndlingsartikkel.

Min favorittartikkel i VIKING, Kristian Reinfjord

VIKING-artikler som argument for bevaring av Det norske institutt i Athen

Bakke, Jørgen, Knut Ødegård og Erik Østby (2010): «Tegea: norsk arkeologi i Hellas. En innledning», s. 173-178.

Å nevne én favorittartikkel fra Viking er vanskelig. Fire artikkel som jeg ønsker å trekke frem er beklagelig vis veldig relevante akkurat nå. Årgangen 2010 inneholdt fire gode artikler om norsk arkeologisk aktivitet i Hellas, nærmere bestemt byen Tegea på Peloponnes. En arkeologisk aktivitet med utgangspunkt i Det norske institutt i Athen, som nå er truet med nedleggelse. Instituttet som markerer 30 år i 2019 er forutsetning for graveløyve i Hellas, og uten instituttet mister norsk arkeologi fotfestet i det Østre Middelhavet. Til tross for stor arkeologisk aktivitet i Tegea, siden 1990, trekker norske universiteter seg nå ut av Hellas. Norsk antikkforskning- og arkeologi mister slik en av hjørnesteinene i utlandet.

Tegea-artiklene i Viking (2010) gir en interessant introduksjon med referanser til sentrale norske prosjekter i Arkadia. Her presenteres samtidig ny kunnskap og utgravningsresultater. Erik Østbys artikkel gir historiografisk innblikk i- og tolkninger av Athena Alea-helligdommen og utgravningene der. Studien av dorisk tempelarkitektur hadde et ufortjent dårlig rykte som mindre saftig i studietiden, og Østby motbeviser også disse antagelsene her. Knut Ødegård følger opp med artikkelen om norsk arkeologisk forskning i byen Tegea og metodiske fremgangsmåter knyttet til bygravninger i Middelhavet. Det bysantinske Tegea påvises av Jørgen Bakke som viser kontinuitet fra antikken og materialets relevans i dag. I sammenheng viser artiklene viktigheten av og potensialet i et norsk institutt i Hellas, både for fotfeste i Middelhavslandene og for fremtiden til klassisk arkeologi i Norge.

For å få lest de omtalte artiklene trykk på linken under
https://www.duo.uio.no/handle/10852/43688

Fra arkivet 2

 I dag er det arkeolog Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum, UiS i Stavanger som deler sin favorittartikkel; Oppkomsten av den germanske hallen. Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland' av Trond Løken. 

"I lys av at vi søndag 10.februar i år hadde åpningsfest for nyoppbygging av et av langhusene på Jernaldergården vil jeg ønske en reprise av Trond Løken sin artikkel, 'Oppkomsten av den germanske hallen. Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland fra 2001'.
Gjenreisingen av gårdsanlegget, Jernaldergården var en del av Stavanger kommunes markering av 1100-års jubileet for salget i Hafrsfjord og var unik i Norge. Og det var selveste H.M Kong Olav V som foretok den offisielle åpningen i 1972. Til grunn for den opprinnelige rekonstruksjonen av gårdsanlegget lå en omfattende arkeologisk utgravning av husene og tunet i 1967 og 1968, samt grundige studier av tilsvarende gårdsanlegg både i Norge og utlandet. Nå snart 50 år senere var noe av anlegget i dårlig forfatning og krevde store vedlikeholdstiltak. Det ble i den sammenheng valgt å demontere hus 3, det lengste langhuset, for så å bygge de opp på ny i tråd med ny kunnskap om forhistorisk byggeskikk.

Det har alltid vært meningen at Jernaldergården skulle være en arena for eksperimenter, noe som i betydelig grad også har funnet sted, på en rekke felt innen forskning og formidling. Det har dessverre ikke vært anledning, i hovedsak av økonomiske årsaker, til å eksperimentere med byggeskikken, noe som var et uttalt mål allerede fra starten. Dette er nå gjort og mitt valg på artikkel faller i denne sammenheng på Trond Løken sin artikkel, Oppkomsten av den germanske hallen - Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland.

Bind LXIV- 2001
Trond Løken: Oppkomsten av den germanske hallen
- Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 49
https://www.duo.uio.no/handle/10852/37622

Vi anbefaler alle som er i Stavanger til å ta turen innom både museet og Jernaldergården! Som medlem i NAS får du halv pris på inngangsbillettene til gården og museet.

Fra arkivet 1

 Til å åpne vår nye spalte er vi så heldige å ha fått tak i mannen bak facebookgruppa Arkeologi i Norge, arkeolog Ola Rønne fra Viken fylkeskommune.

«Viking har alltid vært min favoritt blant arkeologiske publikasjoner. Ambisjonen til Brøgger i forordet til første nummer: at «Tidsskriftet skulde gjøre sitt til å få arkeologene til å kunne skrive og folk til å kunne lese» gjelder i høyeste grad også i dag. Da jeg fikk en forespørsel om å anbefale en artikkel fra Vikings rikholdige og nå digitaliserte arkiv, kom jeg med en gang på Birte Webers artikkel «Heite feite pylsa!» fra Viking 44 (1981). Artikkelen tar for seg middelalderens «pølsepinner». Den er en gjennomgang av det arkeologiske, etymologiske og etnografiske materialet til pølsas historie! Fengende tittel, flott formidling av et lite omtalt materiale og at den omhandler arkeologi og mat, gjør denne til en interessant og morsom leseropplevelse».

For å lese selve artikkelen trykk på linken under:
https://www.duo.uio.no/handle/10852/37606

Bildene viser pølsepinner funnet i Ladegården 167, Bryggen i Bergen.