Romsdal og Nordmøre, 29. mai–1. juni 2014

Turen ble lagt opp av Sonja Robøle i samarbeid med Egil Mikkelsen og fylkesarkeolog i Møre og Romsdal, Bjørn Ringstad.

 

Torsdag 29.mai

Reisen gikk med fly fra Gardermoen kl. 09.20, med ankomst Molde en time senere. Der ble vi hentet av to busser som vi skulle disponere under hele turen. Fra Molde lufthavn ble vi tatt til Nesjestranda der vi med hurtigbåt ble satt over til Veøy i Romsdalsfjorden.

På Veøya ble vi delt inn i to grupper og guidet av professor Brit Solli, som tok oss med inn i arkeologien og konservator Terje Thingvoll som fortalte oss om den nyere historien, husene og kirken. Vi fikk vite at Veøya ble fredet som første landskapsvernområde i 1970. Formålet med det var å bevare et historisk kulturlandskap med et egenartet naturmiljø omkring gamle Veøy fylkeskirke. Øya hadde sitt aktivitetshøydepunkt på 1100–1200-tallet. Snorre Sturlassons Heimskringla omtaler Veøy som en by. Den er også nevnt i Magnus Erlingssons saga og Baglersagaen. Veøya lå sentralt til ved utløpet av fire fjordmunninger i en tid da båten var viktigste framkomstmiddel. Arkeologiske funn fra 1995 viser at det har vært et gammelt kaianlegg her i vikingtiden. Kulturlagene, som også er identifisert med georadar, viser at det har vært tre kirker på stedet, en steinkirke og to trekirker med kirkegårder rundt. Utenfor kirkegårdsmurene har det vært bygårder. Det er påvist kristne graver ved funn av skjelett og kistebunner fra 900-tallet, noe som kan tyde på at det har vært en kristen bosetning på kaupangen på Veøy så tidlig. Vi vandret omkring mens Brit Solli fortalte om ulike funn etter graving og søk med magnetometer; smietufter, grovsmier og finsmier og naust for leidangsskip, foruten bygårdene.

 

1veya_2jpg

 

Den stående kirken på Veøya, en langkirke i stein, ble påbegynt på midten av 1100-tallet og antas å ha stått ferdig 1200. I kilder fra 1300-tallet er den omtalt som Peterskirken. Mange adelsslekter hadde sine gårder her, og Veøy var et stort og rikt sogn, dit man dro for å betale skatt. Etter Svartedauden er det ganske slutt med denne formen for aktivitet, og det var bare presten og hans husmann igjen. Kirken er ombygget flere ganger; den største forandringen har skjedd med reformasjonen. Den nåværende innredningen er for det meste fra 1600- og noe fra 1800-tallet. Kirken ble formelt nedlagt som sognekirke i 1907. Dagens prestegård ble oppført 1905. Hovedbygningen består av to laftede tømmerhus med stående panel i to etasjer.

Lunsjen inntok vi på prestegårdslåven denne dagen. På kvelden var det middag på Quality Hotel Alexandra i Molde, hvor vi bodde første natten.

 

Fredag 30. mai

Vi forlot Molde med buss kl. 09.00 med fylkeskonservator Bjørn Ringstad, som guidet oss hele dagen gjennom. Han fortalte litt om «rosenes by», Molde, og nyere tids kulturminner fra krigens tid, som vi passerte på veien. Bussen tok en rundtur gjennom fiskeværet Bud, et idyllisk fiskevær fra tidlig middelalder. Videre tok bussen oss gjennom fiskerbøndenes landskap, bøndene med en fot i fisket og den annen i landbruket. Vi ankom Malefeten på Hustad og stanser her for å se et strandgravfelt fra jernalderen som har vært i bruk fra 400–900-tallet. Hustad var kongsgård i området på 1100-tallet. Strandgravfeltet er beskrevet på 1700- og 1800-tallet. Funn fra yngre jernalder er bl.a. spydspisser, økser og glassperler. Funn av nagler tyder på at det også har vært båtbegravelser. Her var det tidligere registrert 70 røyser, nå er det bare 30 igjen. Statens veivesen og Hustad leir har i stor grad stått for raseringen.

Fylkeskonservatoren guidet oss igjennom miljøet langs Atlanterhavsvegen til Averøy. På Geitøya ble vi hentet med båt over til det gamle handelsstedet Håholmen der det har vært produksjon og eksport av klippfisk. Arbeidet med klippfisken var stort sett kvinnenes arbeid. Her holdt Ragnar Thorseth til, og i Saga Siglar-hallen fikk vi se en film om eventyrerens reiser med selvbyggete vikingskip. Lunsjen denne dagen var fiskesuppe som vi inntok i restaurantlokalene på Håholmen.

 

2vikingskip_1jpg

 

Tilbake på fastlandet fikk vi om bord i bussen Else Marie Bae fra den lokale Fortidsminneforeningen, som fortalte oss om Averøya mens vi kjørte på innsiden av øya til Kvernes stavkirke. I området finnes en rik samling boplasser, med funn fra 9000–10 000 år tilbake i tid, fra Fosnakulturen. Kvernes stikker ut på østsiden av Averøya her på Nordmøre, og her har det vært hov eller tingsted. Kvernes stavkirke er av Møretypen: den er lang og smal med rødmalt vestlandspanel, støttet opp med utvendige skråstøtter på tre sider. Man regner at kirken er fra 1300-tallet, koret er i lafteteknikk og er kommet til senere. På 1630-tallet ble den ombygget. Det ble satt inn vinduer, og kirken ble dekorert innvendig med akantusornamentikk. Selve altertavlen er datert til 1690-årene og har et alterskap fra senmiddelalderen, som rommer «Anna selv tredje», Anna, Marias mor, med Maria og jesusbarnet. Kirken har gjennom tidene vært utsatt for stormkast som har forårsaket ødeleggelser, men ikke større enn at den har kunnet jekkes på plass.

Etter Kvernes besøkte vi Søbstad helleristningsfelt, som inneholder 17 symboler, med hvalfigurer som hovedmotiv, samt en svømmefugl. Ristningsfeltet ble oppdaget for 30 år siden. Disse hvalfigurene ligger mellom 12 og 16 m over dagens havnivå og er hugget før jordbrukskulturen fikk fotfeste her i slutten av yngre steinalder.

 

4helleristning_1jpg

 

På veien til Kristiansund fortalte Bjørn Ringstad oss om Bremsneshola på Bremsnes der det har vært gjort rike boplassfunn fra steinalderen. Dette fikk vi dessverre ikke tid til å ta nærmere i øyesyn. I Kristiansund tok vi inn for to netter på Quality Hotel Grand, hvor vi også spiste middag.

 

Lørdag 31. mai

På morgenen tok bussen oss fra Kristiansund over øya Tustna med to fergeturer til Edøya, som er en liten øy innenfor Smøla. Lokalhistoriker Per Halse guidet oss i Edøya gamle kirke, som er oppført i mur i år 1190. Det er en liten middelaldersk kirke med rektangulært skip og et smalere og lavere kor, litt skjevt plassert i forhold til skipet – gavelparti og tak er bygget i tre. Kirken brant i 1887 og ble restaurert fra ruin i 1947. På Edøya er det sandjord, og arkeologiske funn viser at det har vært drevet jordbruk her i yngre steinalder. En stokk fra Kr.f., fra et myrfunn, viser at det har vært skog her den gangen. Befolkningen i denne tiden har hatt gode handelskontakter både mot nord og sør. Arkeologer har gjort et funn av en stjerneformet steinsetting med tre armer. Anlegget lå under vanlig pløyedybde og er godt bevart. Nøyaktig datering forekommer ikke, men lignende funn her i landet skriver seg fra ca. 200 år etter Kristi fødsel, mens de yngste steinsettingene av denne typen er fra vikingtid. Arkeologer med kjennskap til disse anleggene har antydet at steinsettingene symboliserer Yggdrasil, verdenstreet. De er alle plassert der høvdinger bodde.

 

3stavkirke_2jpg

 

Vi tok bussen videre til Kuleid der bonden på gården fortalte om Kulisteinen. Runeinnskriften på denne steinen dateres til tidlig 1000-tallet. Den betegnes som «Norges dåpsattest» fordi det er et av de tidligste vitnesbyrd om kristendommens tilstedeværelse i Norge. Innskriften inneholder dessuten det eldste eksemplet vi kjenner, at navnet «Norge» er brukt på norsk jord. Kulisteinen har antagelig vært reist ved en bro etter år 950. Runeinnskriften kan ha vært laget av en tospråklig misjonær med angelsaksisk preg, knyttet til kristningskongene. De er skrevet med det yngre runealfabetet. Steinen vi så er en kopi fra 1997. Den originale Kulisteinen finnes utstilt i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Vi hadde lunsj på Gurisenteret ved fergeleie til Edøya.

Etter lunsjen tok bussene oss til fiskeværet Veiholmen ytterst ut mot havet på Smøla. Der fikk vi en kort stopp for å se oss omkring på det vakre stedet. På veien tilbake til Kristiansund hadde vi en stopp ved Vollvatnet på Nordlandet i Kristiansund som er et kunstig vannreservoar der det er gjort funn av steinalderboplasser fra Fosnakulturen. Disse har en gang ligget på små øyer i havet. Middagen ble inntatt på Smia restaurant i Kristiansund.

 

Søndag 1. juni

Det var utsjekking fra hotellet, og så buss til Tingvoll kirke, også kalt «Nordmørsdomen». Dette er en steinkirke i romansk stil fra ca. 1180. Det var en kostbar kirke da den ble bygget, med marmor rundt vinduene og tak med vossaskifer. Veggene i kirkerommet hadde et gangsystem inne i murene som ble grundig inspisert av enkelte i gruppen vår. Det nåværende interiøret stammer i hovedsak fra 1600-tallet.

 5tingvollkirke_1jpg

 

Etter besøket i kirken tok bussene oss til hellemaleriene på Honnhammeren. Disse var vanskelig tilgjengelige, både for bussene som måtte ta seg fram på en ytterst uveisom grusvei, og siden for oss som måtte ta oss fram til fots på en bratt og ulendt sti. Hellemaleriene består av laks malt på en loddrett fjellvegg som luter utover slik at dråpefallet er utenfor selve malingen, noe som gjør at de er blitt godt bevart. For 5000–6000 år siden ble fire laksefigurer malt med jernoksid i fjellet ved den beste fiskeplassen for fangst av laks, som er på vei opp mot Driva. Kanskje for å sørge for god fiskelykke?

På Klippfiskmuseet, tilbake i Kristiansund, fikk vi innblikk i den gamle klippfiskproduksjonen. Klippfisken har hatt stor betydning for utviklingen av Kristiansund som by. Det bragte folk nærmere resten av verden gjennom handelen og formet samfunnet i mer enn 200 år, gjennom hele 1700- og 1800-tallet. Klippfisken ble konservert gjennom salting og tørking på nakne berget. I Kristiansund fantes bergene, gunstig klima med sol og vind og tilgjengelige arbeidsfolk. Det var et tungt og vått arbeid basert nærmest på et føydalsystem. Med framveksten av velferdsstaten, gikk den gamle driftsmåten til grunne. Vi fikk servert deilig bacalao til lunsj, i den gamle klippfiskbrygga.

 

6klippfiskmuseet_1jpg

 

Bussene tok oss fra Kristiansund til Rastakalv der lokalhistoriker Bodil Røeggen viste og fortalte om slaget og slagstedet der Håkon den gode seiret over Eiriksønnene. På vei mot Molde lufthavn hadde vi et stopp ved Ikorneset, en fornminnepark med en rekke små og store kystgravrøyser fra eldre jernalderen og vikingtid. Flyavgang fra Molde lufthavn kl. 21.05, med ankomst Gardermoen kl. 22.00.