Invitasjon til Stiftelsesmiddagen 17. november 2017


Norsk Arkeologisk Selskap har den glede av å kunne invitere til den femte Stiftelsesmiddagen fredag 17. november kl. 18.

Arrangementet finner sted i Det Norske Videnskaps-Akademi, i Drammensveien 78 i Oslo. Kvelden starter med to flotte foredrag, før vi blir servert en 3-retters middag med vin.

Årets foredragsholdere er:

Dr. Stuart Brookes, Institute of Archaeology, University College London. Stuart Brookes vil være guiden vår på Englandsturen som går av stabelen 10.-15. mai 2018, og foredraget omhandler landskapet og arkeologien som vi vil få oppleve på turen.

The Archaeology of Wessex:

«England consists of a number of regional identities that are visible in historical and archaeological evidence. While these identities are somewhat mutable, Wessex is very unusual in having always been a cohesive region geographically and socially. Here more than anywhere in Britain, the evidence of long habitation of the landscape is inescapable - and Wessex seems to have been at the heart of much of British culture. The wealth of Neolithic and Bronze Age Wessex is reflected in the great archaeological monuments of Stonehenge and Avebury, vast hillforts like Maiden Castle attest its power and importance in the Iron Age, and the early kings of the West Saxons initiated a dynasty that, through Alfred and his descendants, eventually became the royal line of England».

 

Anna Petersén, arkeolog og forsker hos NIKU, vil holde det siste foredraget. Petersén er prosjektleder på den svært spennende utgravingen av Klemenskirken i Trondheim.

NIKUs kirkeutgraving i Trondheim - fire kirker på samme tuft over vikingtidens kaupang, dateringsunderlag og tolkninger

«I 2016 startet en større arkeologisk undersøkelse i Trondheim sentrum. Arkeologene forventet å finne levninger etter en tidlig middelaldersk trekirke, med en tilhørende kirkegård. De nylig avsluttete utgravingene har avdekket ikke bare en, men fire individuelle kirkebygg, som har avløst hverandre på samme sted. Den eldste kirken går tilbake til tidlig 1000-tall, og er den så langt eldste påviste trekirken funnet i Norge. Kirkebygningen kan vi med sikkerhet føre tilbake til Olav Haraldssons tid, og mye taler for at kirken er den

 

sagnomsuste Klemenskirken, der kisten med Olav Haraldssons kropp ble oppbevart. Klemenskirken anses også som det stedet der Olavskulten ble konkretisert. Under den eldste kirken har arkeologene funnet profan bebyggelse fra før år 1000 AD. I perspektiv er denne bebyggelse like interessant som kirkefunnene, da det gir ny innsikt i hvordan kaupangen i Nidaros var organisert, hvem de tilhørte, og hvilke valg som ble tatt for lokaliseringen av kirkebygningen».

Svar utbes innen 3. november på e-post til Cathrine Brattekværne nas alfakrøll arkeologi.no, eller på telefon 930 51 408. Samtidig med påmeldingen er det fint om det opplyses om du har noen allergier som det må tas hensyn til.

Kuvertpris: kr 775,-

Innbetaling av kuvertpris samtidig med påmelding til vår konto 7001.06.00365

 

Oslo, 19. oktober 2017

 

Lyder Marstrander                                                   Frode Iversen

Preses                                                                       Generalsekretær

Norsk Arkeologisk Selskaps tur til Jämtland og Härjedalen 26.-29. mai 2016


Tekst og foto:

Elisabeth Farnes

Styremedlem, Norsk Arkeologisk Selskap

Vårturen 2016 gikk til Jämtland og Härjedalen, et område som var norsk fra 1178, men ble svensk etter syvårskrigen, ved freden i Brømsebro i 1645.

86 medlemmer, derav mange nye, deltok på årets tur. Fagansvarlig for programmet var vår nye generalsekretær, professor Frode Iversen ved Kulturhistorisk museum, i samarbeid med 1. antikvarie og avdelingssjef Anders Hansson fra Jamtli länsmuseum og førsteamanuensis og forsker Øystein Ekroll fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Anders, som er arkeolog og både bor og arbeider i Jämtland, hadde inngående kjennskap til området vi besøkte, og  Øystein, som er spesialist på middelalderkirker, kjente de svenske kirkene like godt som de norske. Begge var våre guider under hele turen. Arrangementsansvarlig og turleder var styremedlem Sonja Vibeche Robøle.  

Torsdag 26. mai                                                                                                                                                                                                                                                                                           

Fly med Norwegian, flight DY744 kl. 08.55 fra Oslo Lufthavn, Gardermoen til Trondheim Lufthavn,Værnes. På flyplassen i Værnes møtte vi flere av Selskapets medlemmer som bor i Trøndelags-området. Da den ene kofferten med høyttaleranlegget vårt var blitt stående fast på bagasjebåndet på Gardermoen og skulle ettersendes med neste fly, ble det gjort noen endringer i programmet. For å rekke lunsjen i Åre måtte vi utelate karolinermonumentene i Handöl og Duved og kjøre direkte til Åre. I stedet ble det tid til en kort stopp i den vakre Værnes middelalderkirke, som ligger rett ved flyplassen.

Etter lunsj på Holiday Club, Åre dro vi til Åre middelalderkirke, som er en av länets vakreste og best bevarte kirker. Der ble vi tatt imot av kanslist Anna Karin Hansson, som sammen med Øystein Ekroll viste oss rundt og fortalte om kirken. Den ligger ved pilegrimsveien til Nidaros, ble oppført ca. 1190 og utvidet på 1700-tallet. Da ble kirken forlenget vestover og fikk sine stjernehvelv av tre dekorert med blomster i skipet. Kirken har en helt spesiell treskulptur av St. Olav fra 1300-tallet som under ombyggingen på 1700-tallet fikk erstattet kronen på hodet med en trekantet karolinerhatt! Og prekestolen fra 1673 bærer nå i stedet for portrettet av de fire evangelistene fire like portretter av Karl XII!

Det karakteristiske klokketårnet ved siden av kirken ble oppført i 1750-årene. Vi fikk høre at dette tårnet, med sin løkformede kuppel i tre, tilhører en gruppe typiske kirketårn fra 1700-tallets Jämtland.

Før vi dro videre, takket generalsekretæren Anna Karin og overrakte henne Lars Roar Langslets bok om Hellig-Olav.

Etter ca. en times kjøring videre østover stoppet vi ved Glösa älgriket i Alsen, et område og museum med fokus på fangstfolkets jakt og utnyttelse av elgen for 5000–6000 år siden. Vi ble tatt imot av to karer fra Alsens Hembygdsförening, som har bygd opp et steinaldermiljø på stedet. De var kledd i «steinalderdrakter» i elgskinn og viste oss rundt i grupper. Vi besøkte helleristningsfeltene (veideristninger) ved den brusende Glösabekken, hvor det var risset inn en rekke figurer i fjellet, hovedsakelig elg. I nærheten hadde Hembygdsföreningen rekonstruert en steinalderhytte av tømmerstokker.

IMG_2354JPG


Figur 1. Helleristningsfelt ved Glösa i Alsen (ca. 4000 f. kr).

Museet Älghallen og Glöshallen har utstillinger av 2000–3000 år gamle funn, om fangstfolkets tro og hvordan de levde. Vi så også en utendørs utstilling om det 5 km lange systemet av fangstgroper som er funnet i nærheten av Glösa, og som ble brukt til elgfangst helt inn på 1800-tallet.

Vi kjørte videre sørover mot Storsjön og Östersund og ankom vårt hotel Clarion Hotel Grand i Östersund, hvor vi skulle spise middag og overnatte.  

                                                   

Fredag 27. mai                                                                                                                                      

Kl. 09.00 dro vi til Sunne, ved Storsjön, vest for Östersund, på den andre siden av Brunfloviken. Her besøkte vi ruinene av Sunne middelalderkirke og en kastal (forsvarstårn) fra 1100-tallet. Stedet ligger ved sundet mot Andersön, og er kjent for slaget på isen på Lillsundet i år 1178 mellom jämtenes hær og birkebeinerne, ledet av Sverre Sigurdsson – den senere kong Sverre. Her beseiret Sverre jämtene og la Jämtland under det norske riket. Det førte til at Jämtland, som lå under erkebiskopen i Uppsala, måtte skatte både til Norge og Sverige. For den norske skatten skulle jämtene oppføre en kirke og en kastal på Sunne, sannsynligvis som en motvekt til den svenske biskopens kirke og kastal i Brunflo. Kastalen, som har en innvendig murt trapp, dateres til tidlig middelalder, mens kirkeruinen, fra senmiddelalderen, trolig har hatt en forløper, da vi kunne skimte et forhøyet korparti og alterfundament i ruinens østparti.


Fra Sunne kjørte vi tilbake til Östersund, hvor vi skulle besøke Jamtli länsmuseum og samlinger. Jamtli er Jämtlands kulturhistoriske museum og faktabank. Anlegget består av et friluftsområde med historiske hus og gårder og et innendørs museum som viser utstillinger om regionens historie fra steinalder til i dag. I tillegg til utstillingene oppbevares store arkeologiske samlinger fra länet i museets magasin, og museet har et omfattende arkiv med bl.a et fornminneregister for Jämtlands län med innberetninger fra alle de arkeologiske undersøkelsene som er blitt utført her gjennom årene. Utstillingene er rettet mot barn, og er svært pedagogisk lagt opp, med bruk av taktile og digitale hjelpemidler. Vi fikk høre at museet har vunnet flere priser for sine utstillinger. Hovedattraksjonen i samlingene er Överhogdalsbonaderna, som er betegnelsen på fem billedtepper – smale veggtepper eller revler – som ble funnet i Överhogdal kirke i Härjedalen i 1910. Teppene, som er blant de eldste i Norden, er C14-datert til 800–1100-tallet, dvs. vikingtid/tidlig middelalder. De er vevd i ullgarn i rødt og blått med en renning av lin i en teknikk som kalles slyngsmett (samme teknikk som i Oseberg-revlene), og viser den tids rådende billedfremstilling med en blanding av hedenske og kristne motiver. Vi så også to andre svært godt bevarte tekstiler: Kyrkåstäcket, datert til 980–1160, og Revsundslisten, datert til 780–980.

IMG_2374JPG



Figur 2. En av Överhogdalsbonaderne. Billedteppe fra vikingtid/tidlig middelalder. Jamtli länsmuseum og samlinger.

Etter lunsj på Hov restaurant på Friluftsmuseet dro vi videre til Frösön, fruktbarhetsguden Frøys øy, hvor vi skulle se Frösösteinen og Frösö kirke. Frösön, som ligger i Storsjön, har tre broforbindelser og er største øy i Jämtland.  

Vi stoppet først ved Frösösteinen, Sveriges nordligste runestein og Jämtlands eneste billedstein. Steinen sto opprinnelig ved Östersundet, er blitt flyttet flere ganger, og står i dag ved landstingsgården. Steinen er et unikt dokument over kristningen av Jämtland og byggingen av den første broen over til Frösön. Runeinskripsjonen forteller at Östman, Gudfasts sønn, lot reise denne stein og gjøre denne bro, og han kristnet Jämtland. Steinen, som er av Upplandsk type og oppført i annen halvdel av 1000-tallet, er utsmykket i vikingtidens Ringerikestil.

IMG_2375JPG


Figur 3. Frösösteinen. Sveriges nordligste og Jämtlands eneste billedstein. Fra 2. halvdel av 1000-tallet.

På veien videre til Frösö kirke fortalte Anders om den gamle og den nye kirkegården, og de funn som er gjort omkring kirken. Etter en arkeologisk utgravning i 1988 ble det oppdaget bosetningsspor fra 400-tallet og flere gravhauger fra vikingtiden. Det ble funnet fem lag med skjeletter, derav et tjue-talls kvinner. På den andre siden av veien lå et stort gravfelt, og inne i kirken fant arkeologene et lag med offerfunn av dyr (bjørn, elg, hjort og ekorn). Vi fikk høre at Frösön har vært det viktigste politiske og religiøse maktsenter i Jämtland gjennom tidene, inntil byen Östersund ble grunnlagt i 1786. Her var det hov, tingsted, kongsgård og kirke. Det store Frösömarkedet ble avholdt her i mars måned hvert år, to uker etter Levangermarkedet.


Vi gikk inn i kirken, opprinnelig fra 1200-tallet og oppført der det hedenske hovet sto. Den gamle middelalderkirken som er viet til St. Olav, ble ombygd på 1700-tallet og er i dag en gjenoppført og restaurert kirke etter en brann i 1898.  Imidlertid ble mye av interiøret reddet, og vi kunne betrakte middelalderfigurene i tre av Sta. Maria og St. Olav som sto i henholdsvis nord- og sydveggen på hver sin side av koret. I en av nisjene i koret sto en kopi av et lite, husformet relikvieskrin av samme type som vi har i Norge. Resten av inventaret er datert til 1700-tallet.

Ved siden av kirken står et klokketårn i tre fra 1700-tallet med den for Jämtland karakteristiske løkkuppelen.

Vi fortsatte videre til Brunflo kirke og kastal. Den opprinnelige middelalderkirken var Jämtlands eneste romanske korskirke, noe som tyder på at kirken hadde en spesiell stilling innen det kirkelige hierarki i Uppsala stift, som landskapet tilhørte på den tiden. En har derfor antatt at erkebiskopen var byggherre. Kirken var viet St. Olav, og her gikk det også en pilegrimsvei til Nidaros. Kirken ble senere revet, og en salkirke med høye vinduer og brukket valmet tak ble oppført på samme sted på 1770-tallet.    


Kastalen, som er fra 1170-tallet, har trolig fungert som magasin for lagring av innsamlede naturalier (tiende) som tilhørte erkebiskopen, i tillegg til at det fungerte som forsvarstårn. Det har stått uforandret i over 800 år, og er i dag kirkens klokketårn.

Øystein viste oss kirkens fineste bevarte inventar fra middelalderen – en døpefont av sandstein med uthuggede figurer rundt skålen. Døpefonten er fra tidlig 1200-tall av en type som ble eksportert fra verkstedene på Gotland. På stilistisk grunnlag knyttes den til den kjente gotlandske steinhuggeren Sighraf.


På vei tilbake til hotellet besøkte vi Olavskilden, ca. 500 m fra kirken.

IMG_2385JPG


Figur 4. Kastalen ved Brunflo kirke fra 1170-tallet


Lørdag 28.mai                                                                                                                                                                                      


Etter at vi hadde sjekket ut fra hotellet, satte vi kursen nordover mot Rödön og Undromskogen. Her lå restene etter en nærmest komplett jernaldergård med langhus, åkrer, rydningsrøyser og gravfelt. Gården, som ble anlagt på 400-tallet (romertid/folkevandringstid), brant ned på 600-tallet og ble aldri bygd opp igjen. Anders fortalte at en rekke gårder ble forlatt på 500- og 600-tallet pga. klimaforverring. I 536 skjedde et kraftig temperaturfall («den lille istid») som varte opp til 660, og fra midten av 500-tallet herjet den justinianske pesten i Europa med gjentatte utbrudd frem til 750. Det ble gjort en kulturminne-registrering her på 1980-tallet, men anlegget er aldri blitt systematisk utgravd.

Vi vandret litt rundt i terrenget, hvor det var satt opp informative skilt om anlegget, med bilder av forskjellige arkeologiske funn.

Tilbake til Frösön gjorde bussen en kort stopp på stedet der Jämtlands flygflottilj F4 og Jämtlands fältjägarregement I5 var forlagt til 2005, og hvor det nå ligger en internasjonal sivil flyplass (Åre Östersund Airport). Her lå Västerhus kapell, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. Ruinen ble slettet da de skulle forlenge rullebanen. Den tilhørende kirkegården ble undersøkt rundt 1950, og en fant 364 skjeletter fra middelalderen. Anders fortalte at dette materialet representerer et av de fremste osteologiske funn fra Nord-Europa, og at det fremdeles forskes på det. Ved en av skansene på militæranlegget ble det også funnet en sølvskatt fra vikingtid.

Vi passerte igjen Frösö kirke, som ligger på den forhistoriske gården Hovs mark. Herfra vandret vi på en sti bort til Sommarhagen, boligen til komponist og musikkritiker Wilhelm Peterson-Berger (1867–1942). Huset, bygget i en nasjonalromantisk jugendstil, er i dag museum.

Vi kjørte et lite stykke videre, og Anders pekte ut stedet for Mjälleborgen, som en gang var Jämtlands største byggverk fra forhistorisk tid, og eneste i sitt slag i innlandet. Borgen, bygget av steinmurer med et palisadeverk på toppen, ble anlagt på 300-tallet (romertid) som forsvarsverk for en mektig stormann som hadde sin gård nedenfor høyden. Utgravninger viste at borgen har vært i bruk til inn på 700-tallet.                                                                                                                                 Ved foten av borgen lå også et gravfelt fra yngre jernalder, samt spor etter to langhus og en palisade.


På veien tilbake til Clarion Hotel, og lunsj, stoppet vi ved et av flere jernvinneanlegg som lå ved Storsjöns strand. Disse anleggene må ses i sammenheng med den tidlige jordbrukskulturen som oppsto rundt Storsjön i eldre jernalder, og som gjorde Storsjöbygdene til Jämtlands sentrum. Typisk beliggenhet for de tidligste anleggene er i hellinger ved sjøstrender, hvor en fremdeles kan finne slaggklumper og spor av groper etter ovnene. Anders fortalte at området rundt Storsjön hadde en stor produksjon av jern i eldre jernalder, og at råvaren for de tidligste ovnene var sjømalm. Senere, i yngre jernalder og middelalder, ble produksjonsanleggene flyttet inn til myrer i skogsområder, der råmaterialet var myrmalm. Vi fikk høre hvor viktig jernproduksjonen har vært for menneskene i Jämtland og Härjedalen gjennom tidene, og hvordan produksjonen her, med eksport av barrer til Europa, kan ses i sammenheng med den store, lignende jernproduksjonen i Trøndelag.

Etter lunsj besøkte vi Locknekratern meteoritcenter, ved Locknesjøen, hvor en meteoritt slo ned for 455 millioner år siden og skapte det enorme Locknekrateret. På veien fortalte Jan-Erik Solheim, professor emeritus i astrofysikk ved UiT, om meteoritten. Museet har også en utstilling av ulike slags mineraler og bergarter fra Skandinavia, og det ble vist en film som gjenskapte nedslaget av meteoritten.

Vi fortsatte videre til Hackås kirke. På veien holdt prof. Solheim et innlegg om variasjoner i klimautviklingen og hvordan henholdsvis solen og CO2-utslipp påvirker klimaet vårt.

Hackås middelalderkirke, som ligger rett ved Storsjön, ble oppført i tidsrommet 1150–1200. Det er den eldste og eneste bevarte kirke i Jämtland som har kor med romansk apsis. Sin nåværende utforming i barokkstil fikk kirken ved en ombygging på 1770-tallet da skipet ble forlenget vestover. Hackås kirke, som er viet til Sta. Margareta, har bevart en rekke flotte kalkmalerier fra middelalderen og renessansen. Middelalderfreskene i korets apsis fremstiller legenden om Sta. Margareta. Øystein fortalte om helgenen og pekte ut de ulike scenene for oss. Kalkmaleriene på veggene i skipet og i koret, nå avstengt og brukt som sakristi, ble utført i 1601 og viser scener fra Det gamle og Det nye testamente. De er arrangert i tre registre over hverandre og adskilt av tekstbånd på dansk.                                                                                                                                           Rett ved kirken sto også et klokketårn i tre, oppført 1750–1752, med den for Jämtland karakteristiske løkkuppelen. 

IMG_2402JPG


Figur 5. Kalkmalerier med scener fra Sta. Margaretas legende. Apsis, Häckås middelalderkirke , ca. 1150-1200.

Hackås kirke var et viktig stoppested for pilegrimer på vandring til St. Olavs grav i Nidaros. Spesielt var det mange samlet her på Margaretadagen 20. juli.   Ifølge en tidligere legende skal det ha vært en pilegrimskilde her ved kirkeplassen. I dag er det anlagt en Margaretakilde  øst for kirken, der de besøkende kan drikke og få helbredende kraft, og selskapets medlemmer måtte selvsagt prøve dette.

IMG_2398JPG

Figur 6. Selskapets medlemmer drikker av Margaretakilden ved Häckås kirke og får helbredende kraft.

Vi fortsatte videre sydover til Klövsjö, hvor vi skulle se en bygd med setre og gårder fra 1500 til 1700-tallet. Vi gikk ikke ut av bussene, men kjørte langsomt gjennom området. Anders fortalte at Klövsjö er et av de kulturhistoriske miljøene i Sverige som har riksinteresse. Det eldste huset er fra 1540, og her finnes også noen av landets best bevarte tunbygde gårder – «firbygdsgårder». Landskapet er vakkert og svært variert, og vi hørte at folk liker å bo her. Stedet har også eget meieri og gårdsbryggeri (KGB) samt et førtitalls setre.

Så gikk turen til hotellene i Vemdalen hvor vi skulle overnatte, 725 m.o.h., på Storhogna Högfjällshotel & Spa, og på Hovde (de få som ikke fikk plass på Storhogna, sov her). Storhogna Högfjällshotel har et fantastisk atrium i glass med vannfall og eksotiske trær, hvor vi samlet oss til avskjedsmiddag. Elisabeth Farnes oppsummerte turen med et innledende sitat fra Edvard Bulls bok om Jemtland og Norge, og takket på vegne av styret våre to kunnskapsrike guider Anders Hansson og Øystein Ekroll og vår alltid dyktige turleder Sonja Robøle.  

Søndag 29. mai                                                                                                                                               

Etter utsjekking fra hotellene kjørte vi videre opp gjennom Vemdalen og inn i Härjedalen til Härjedalens fjällmuseum i Funäsdalen. Museet, innviet i 1999, har utstillinger om samenes, fjellbøndenes og gruvearbeidernes liv gjennom 1000 år. I tilknytning til museet lå fornminneparken, åpen året rundt og Sveriges eldste bygdemuseum, grunnlagt av Erik Fundin i 1894. Museet mottok i 2001 prisen «The European Museum of the Year Award» for sine utstillinger.  


Før vi inntok vår lunsj på Funäsdalen Hotel, svingte vi innom Ljusnedal, i nordenden av Ljusnedalssjön. I 1685 ble det funnet koppermalm i Funäsfjällen. Det ble opptakten til Ljusnedals bruk og et helt lite samfunn av gruvearbeidere, med hytter, kirke og forsamlingshus.  

På veien videre gjennom Tänndalen fortalte Anders om sørsamene i området og om arkeologiske funn og fortidsminner herfra. Vi krysset riksgrensen og fortsatte mot Tydal og Tydal bygdemuseum. På veien dit fortalte Anders, som også er Armfeldt-spesialist, om den svenske general Armfeldts felttog mot Trondheim høsten 1718 og om karolinerhærens tilbaketrekning over fjellet mellom Tydal og Handöl, da over tre tusen soldater frøs i hjel i den kalde vinterstormen i januar 1719.

Tydal bygdemuseum ble vi tatt imot med et lite skuespill om felttoget. To menn, den ene utkledd som bonde og den andre som Armfeldt, fortalte om plyndringen av gårdene i Tydal før hæren trakk seg tilbake over fjellet. Museet hadde flere avdelinger med utstillinger: en basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene, en bygdeutstilling om dagliglivet i Tydal, Singerloftet og i kjelleren om general Armfeldts tilbaketog over fjellet med utstilling av gjenstander fra felttoget (kanonkuler, sverd og div. feltutstyr) og kart over ruten. Vi kunne også lese om Norges største myntfunn fra VT/ tidlig middelalder (nedlagt ca. 1080) med 2253 sølvmynter, som ble funnet på gården Græsli i Tydal i 1878. Til dette funnet hørte også den kjente Græsli-spennen, en fugleformet spenne i forgylt sølv, dekorert i vikingtidens Ringeriksstil. På museets bygdetun Brekka arrangeres annenhvert år i januar friluftsskuespillet «Karolinerspelet i Tydal», som skildrer det siste døgnet før dødsmarsjen starter. I bussen fortalte Anders om kunstmaleren og friluftsmannen William H. Singer, som bygde seg en stor jakthytte i Tydal, hvor han jaktet og fisket fra 1911 til 1926. Da Thomas Angells Stiftelser i Trondheim, som eide mange av de tidligere plyndrete gårdene i Tydal, var villig til å selge dem tilbake, mente bøndene i Østbygrenda at prisen var for høy. Singer løste tvisten ved å kjøpe gårdene og gi dem tilbake til bøndene.

Ved Storaunstuggu, like ved Tydal kirke, gjorde vi en kort stopp. Huset, som er fra 1666, er Tydals eldste bygning. General Armfeldt og hans soldater skal ha stoppet her og plyndret gården dagen før tilbaketrekningen over fjellet. Huset er et av de få som er bevart fra tiden før felttoget.          


Da vi ankom Selbu Bygdemuseum, ble vi tatt imot av to guider i flotte selbugensere, som viste oss rundt i utstillingene. Museet holder til i den gamle prestegårdslåna fra 1745 ved Selbu kirke, og bygningen er i dag fredet.

Her delte vi oss i tre grupper, der den ene gruppen ble med Øystein for å se Selbu kirke. Kirken, opprinnelig en romansk steinkirke fra ca. 1150, er nå betydelig utvidet (1800-tallet) og restaurert (1900-tallet). Rester av middelalderens utsmykning ser vi i den opprinnelige vestportalen med sine søyler, kapiteler og masker i tårnfotens kapell og i tympanonfeltet, med kors og rosetter, som er plassert over dagens nordportal.

Museet rommer flere utstillinger som viser et bredt spekter av bygdas mangfoldige kulturhistorie innen håndverk, husflid og industri. Hovedattraksjonen er strikkeutstillingen, og guiden fortalte at museet har Norges største permanente strikkeutstilling, med over 350 utstilte strikkede                       gjenstander. Selbustrikking, med det karakteristiske rosemønsteret, har dype og lange tradisjoner i bygda, og har siden 1890 vært en viktig næringsvei. En annen viktig næring i Selbu var kvernsteinsproduksjon. Den varte fra ca. 1500 til 1900. Kvernsteinen fra Selbu var spesielt kjent for sin gode kvalitet, og selbustein ble eksportert i store mengder over hele verden. Vi fikk høre at det er registrert mer enn 1000 små og store brudd inne i fjellet. Museet hadde en stor samling med utstilte gjenstander fra kvernsteinshistorien, bl.a. redskaper og verktøy, matutstyr og klær. Etter et kort besøk i museumsbutikken, med mange fine strikkeprodukter, kjørte vi til Trondheim Lufthavn på Værnes.


Her tok Norwegians fly DY777 oss tilbake til Gardermoen og Oslo etter en innholdsrik og fin tur, men uten at vi hadde fått se Storsjöodjuret.

Medlemsinvitasjon til en dagstur i Mjøsdistriktet 9. september


Velkommen til Norsk Arkeologisk Selskaps høsttur til Mjøs-området lørdag 9. september 2017

 

08.45 – 9.00: Oppmøte i St. Olavs gt., ved Radisson Blu Scandinavia Hotell (tidligere SAS-hotellet), nær Slottsparken og Holbergs plass

09.00 – 10.00: Kjøring Oslo – Eidsvoll/Eid (50 min.)

10.00 – 11.00: Utgravningene på Eid: den gamle kongsgården til Olav Haraldsson og tingstedet for Eidsivatinget. Ifølge Snorre flyttet kongen gården sin og tingstedet fra Helgøya og Åker til Eid. Vår generalsekretær professor Frode Iversen viser oss utgravningene og forteller om funnene og historien.

11.00 – 12.05: Kjøring Eidsvoll – Quality Hotel Strand, Gjøvik (1 t, 2 min. via Rv 33)

12.05 – 14.00: Lunsj i restaurant Smag Lounge på Quality Hotel Strand, Strandgt. 15, Gjøvik

14.00 – 14.45: Kapp – Steinsholmen, stor flyttblokk m/helleristninger, rett utenfor Moelv (via Rv33 og Lillehammervegen/Rv4: 35 min., via Lillehammervegen/Rv4: 44 min.)

helleristningenevedsteingrdpsteinsoddenvedmoelvjpg

Helleristingene på Steingård

14.45 – 15.30: Vi ser veideristningene (4000–5000 år gamle) på gården Stein, på en stor flyttblokk 30 m fra vannkanten: 20 figurer hvorav 16 tydelige elger. Helleristningene ligger inne i Steinsodden naturreservat, rett vest for Ringsaker kirke. Like utenfor ligger Steinsholmen med ruinene av Mjøskastellet. Stedet er lettest tilgjengelig på gårdsvei og sti fra badeplassen på Strandvik ved fylkesvei 213.

Dersom det er lav vannstand, går vi over til Steinsholmen og ser ruinene av Mjøskastellet. Ellers må vi nøye oss med å se dem fra land. Vi kan også se bygdeborgen ved Stein gård. Har vi tid kan vi videre ta en avstikker med bussen opp til Veldre og se de mange, flotte gravhaugene fra jernalder til vikingtid nær de eldste, store gårdene oppe på høyden.

Litt historikk om Mjøskastellet: Steinborgen på Steinsholmen i Mjøsa ble anlagt av Håkon 4. Håkonsson. Den er nevnt første gang i Håkon Håkonssons saga og i et pavebrev fra 1234. Kastellet hadde en rektangulær form på 18 × 20 m, større enn noen annen tårnbygning i Norge på den tiden. Hovedinngangen mener man har vært et stykke oppe på østmuren. Hugget stein fra hjørner og vinduer tyder på at bygningen har hatt et rikt utvendig utstyr. Rester av murverk tyder på et ringmuranlegg tvers over holmen.

mjskastellettegnetavpeterblixblikutfrteenarkeologiskunderskteavkastelleti1897jpg
Mjøskastellet tegnet av Peter Blix. Blix utførte en arkeologiskundersøkte av kastellet i 1897

15.30 – 15.35: Kjøring Rv. 213, Steinsholmen – Storgata, Moelv (Smestadsletta (via Storgata/Rv 213: 2 min., 750 m)

15.35 – 16.00: Vi ser Tolvsteinsringen fra tidlig jernalder (2000 – 2500 år gammel): 12 bautasteiner i en sirkel på 25 m i diameter. Steinene har så å si samme form og størrelse.

Under restaureringen i 1895 ble det oppdaget tre mindre steinringer like ved. Noen år senere gjorde arkeolog Gustav Mørck funn av forkullede beinrester i hovedringen. Det kan tyde på at den opprinnelig har vært en gravplass, ettersom brannbegravelse var skikken på den tid. Ringen ble sannsynligvis også brukt som kult- og tingsted.

tolvsteinringenjpg

Beliggenhet: Nord for Moelv, langs sørgående kjørebane på Rv 213, tar det av en smal vei like over gata for en nedlagt bensinstasjon. Et skilt forteller kort historikken om Tolvsteinsringen, som ligger ca. 50 m lenger nede langs veien.

16.00 – 16.10: Kjøring Moelv – Ringsaker kirke (via Storgata/Rv213: 9 min., 4 km)

ringsakerkirkefotoyvindholmstadjpg

Ringsaker kirke. Foto: Øyvind Holmen

Historikk: Ringsaker kirke er en steinkirke som sto ferdig på midten av 1100-tallet, viet Hellig Olav. Tverrskipene ble tilføyd og koret utvidet i gotisk stil på 1200-tallet. Tårnspiret (68 m) ble reist i 1652 og utbedret i 1694. Stilistisk er kirken nært beslektet med Gamle Aker kirke, Nikolaikirken på Gran og den gamle domkirkenHamar. Stilidealet var Hallvardskatedralen som lå nordøst for Oslo torg i Gamlebyen i Oslo, og som ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Byggverket er i kalkstein, og kirken har 400 sitteplasser.

Tårnspiret ble bygd av Iver Helmen fra GranHadeland i 1694. Kirken var en viktig pilegrimskirke frem til reformasjonen, da pilegrimsvandringene ble forbudt. I nyere tid blir den flittig besøkt av vår tids pilegrimsvandrere og turister fra inn- og utland. Kirken er kjent for sin fremragende akustikk, og konsertvirksomheten er stor, med vekt på klassisk kirkemusikk. Kirken brukes ofte til musikkinnspillinger. Oslos domkantor Terje Kvam karakteriserer Ringsaker kirke som det fineste rom for kirkemusikk på Østlandet.

16.10 – 16.50: Vi besøker Ringsaker kirke, en imponerende middelalderbasilika Kirkens klenodium er det flotte alterskapet med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen av Robert Moreau rundt 1520. Det ble skjenket kirken av den siste katolske og første lutherske sogneprest, magister Ansten Jonsson Skonk. De to store lysestakene på alteret er fra 1540, gave fra de to adelsfamiliene Brochenhus og Gyldenhorn, som eide storgårder på Ringsaker.  

detbermtealterskapetfraantwerpenfotoyvindholmstadjpg


Det berømte alterskapet fra Antwerpen. Foto: Øyvind Holmstad

Prekestol, døpefont og dåpshus er skåret av Christiania-kunstneren Lars Jensen Borg i 1704 og bemalt av Hans Brun. Dåpshuset ble fjernet i 1865, senere innlemmet i Nordiska museet i Stockholm, og deponert i kirkeavdelingen på Norsk Folkemuseum siden 1937.

Et kalkmaleri som sannsynligvis forestiller Hellig Olav, er avdekket i korets krysshvelv. Dørringer fra middelalderen finnes i vestportalen og i døren fra høykoret til sakristiet.

Et epitafium fra 1632 finnes i søndre tverrskip, hvor det også henger 12 presteportretter, blant dem Mathias Stoltenbergs portrett av G.G.G. Bergh, som utvilsomt er modell for sogneprest Lind i Tryggve Andersens roman I cancelliraadens dage, fra 1897.

Kirkens glassmalerier ble utført i 1959 av kunstneren Borgar Hauglid, med jomfru Maria som motiv i nordre tverrskip og St. Olav i søndre tverrskip. Nordre tverrskip er fra 2009 innredet som et Maria-kapell med en julekrybbe ved fondveggen.

Krusifikset over korbuen er skåret i 1683, sannsynligvis av Johannes Lauritsen Skraastad fra Vang på Hedemarken.

En rekke kalkmalerier ble avdekket under restaureringen av kirken fra 1960 til 1964. På vestveggens nordside er det avdekket et innvielseskors, og på korbuens høyre side sees en kjerub. I nordre tverrskip kan man på vestveggen se to flotte skipsmalerier, som knyttes til adelsmannen Mogens Handingmann på garden Skapal i kirkens nærmeste naboskap.

Ronald Fangen og Aase Nordmo Løvberg ligger begravet like inntil Ringsaker kirke.

Retur 16.55 – 19.00: Ringsaker kirke – St. Olavs gate v/SAS-hotellet, Oslo

 

Guider på hele turen: Professor Frode Iversen, assistert av en arkeolog fra Oslo, muligens også en kunsthistoriker, vil guide oss på Eid, i Mjøs-området og i Ringsaker kirke.

Fagansvarlig for programmet er vår generalsekretær professor Frode Iversen. Arrangementsansvarlig og turleder er Sonja Vibeche Robøle.

Planlagt ankomst kl 19.00 i Oslo, i St. Olavs gt., ved Radisson Blu Scandinavia Hotell (tidligere SAS-hotellet), nær Slottsparken og Holbergs plass (via E6: 1 t, 56 min.).

Turen starter med buss kl 9.00 fra St. Olavs gate vis-à-vis Radisson Blu Scandinavia Hotell.

Vel møtt!  

Forbehold om endringer i programmet.

Påmelding skjer ved å både sende en epost til nas@arkeologi.no, og en innbetaling av kr 750,- pr. person til bankkonto 7001.06.00365 innen fredag 25. august.

Husk å oppgi navn på innbetalingen. Maks antall deltagere er 90. Deltagerne blir registrert i den rekkefølge vi mottar innbetalingene. Ved påmelding etter 25. august vennligst kontakt vår sekretær Cathrine Brattekværne, enten på e-post nas@arkeologi.no, eller via telefon 930 51 408 for å sjekke om vi har ledige plasser.

 


Nytt æresmedlem i Norsk Arkeologisk Selskap

Norsk Arkeologisk Selskap (NAS) har hatt gleden av å utnevne selskapets generalsekretær gjennom 25 år, professor emeritus Egil Mikkelsen, til æresmedlem av selskapet. Utnevnelsen fant sted under stiftelsesmiddagen 25. november 2016.   

    Egil Mikkelsen er en kjent skikkelse i norsk arkeologi. Han har vært knyttet til Universitetet i Oslo i hele sitt yrkesliv, og hadde stillingen som museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum i perioden 1999 til 2011. Mikkelsen hadde vervet som generalsekretær i Norsk Arkeologisk Selskap fra 1989 til 2015. NAS, som i 2016 fyller 80 år, sitt formål er i å spre kunnskap om fortiden og fornminner utenfor fagmiljøene, samt å støtte arkeologisk forskning. I dette arbeidet har Egil Mikkelsen gjort en stor innsats.

    I tillegg til dette var Mikkelsen i 30 år et uvurderlig medlem av redaksjonen i Viking, som er selskapets tidsskrift. Viking formidler forskningsartikler, men disse er skrevet på en slik måte at de kan leses av alle som har interesse for arkeologi, uansett bakgrunn.

Egil Mikkelsen har gjennomført et variert arkeologisk forskningsarbeid både innenlands og utenlands. Han er spesielt kjent for studier av sørnorsk steinalder, veideristninger, oppkomsten av det første jordbruket, massefangst av villrein i vikingtid og middelalder og studier av religionsskiftet i Norge i vikingtid. Utgravninger av et buddhistkloster på Maldivene gjennomført han i årene 1996-98.   

Tidligere æresmedlemmer i NAS er professor Bjørn Hougen, preses Richard Fuglesang og preses Lise Tchudi.

,

Vårturen 2017 går til Bayern i Tyskland fra 18. - 22. mai. 

Norsk Arkeologisk Selskap inviterer sine medlemmer til en flott tur til Bayern i Tyskland. 


Torsdag 18.05.

10.00 – 12.15: Fly Oslo, Gardermoen – München

13.00 – 14.30: Lunsj i Freising, på Hofbräuhauskeller, Lankesbergstrasse 5 (ikke langt fra flyplassen)

14.30 – 17.30: Vi kjører til Manching (ca. 5 mil) og ser rester av borgen med et keltisk oppidum (3800 mål, ca. 10 000 innbyggere innenfor murene, største bosetning nord for Alpene 300 – 500 f.Kr.), videre til Eining i Neustadt og ser Castel Eining (romersk auxilliarkastell (ca. 100–400-tallet), deretter til Weltenburg og ser benediktinerklosteret og det berømte Donaudruchbruch (en bratt, trang innsnevring i elven) samt det romerske festningsanlegget på Frauenberg (Castel Abusina, fra ca. 80–400 e.Kr).

17.30 – 18.30: Weltenburg – Regensburg

18.30: Innsjekking på Mercure Hotel Regensburg****

19.30: Middag på hotellet

Fredag 19.05.

9.00 – 10.45: Vi starter vår byvandring ved Niedermünster klosterkirke og får et innblikk i Niedermünsters historie samt Regensburgs historie i romertid og middelalder. Vi deler oss i to grupper. Den ene går og ser Document Niedermünster og Niedermünster kirke. Den andre ser gamlebyen med Porta Castra Regina / Alter Kornmark, Dom, Alte Kapelle med Campanile og Steinerne Brücke (Steinbroen).

10.45 – 12.00: Gruppene bytter.

12.00 – 13.30: Lunsj på Regensburg Ratskeller

14.00 – 16.00: Buss til Kelheim, hvor vi besøker det arkeologiske museet (med vekt på oldtid og førromersk tid). Vi ser også en rekonstruert del av et keltisk oppidum (Alkimoennis) der. Museet fikk en europeisk ærespris i 1983.

16.30 – 18.00: Vi besøker det karolingiske klosteret og Pfalz St. Emmeram (med overveldende barokkinteriør og to spennende krypter).

18.30: Tilbake på hotellet

19.30: Middag på hotellet

Lørdag 20.05.

8.30 – 9.00: Vi setter de pakkede koffertene i bussen, for i dag går turen mot Bamberg.

9.00 – 11.00: Vi busser til Penk (i Unteren Naabtal) og besøker St. Leonhards kirke, en av de eldste bevarte landkirkene i Tyskland (arkeologi i en karolingisk-ottonisk landkirke), tingsted, kjører videre til Kallmünz og ser borganlegget fra 900-tallet og borgen fra 1200-1300-tallet.

12.00 – 13.30: Lunsj i Kallmünz (på Gasthaus Zum Eicherberg?)

13.30 – 15.00: Vi reiser videre til Ensdorf og ser Stephanstårnet (campanile fra 1075).

15.00 – 18.00: Ensdorf – Bamberg

18.00 – 18.30: Innsjekking på  Fürther Hotel Mercure Nürnberg West***

19.30: Middag på hotellet

Søndag 21.05.

9.00 – 11.00: Vi besøker domkirken med den berømte Bamberger Reiter (Bamberg-rytteren), en steinskulptur fra 1100-1200-tallet, og relikviene til Henrik II, den siste ottonske keiser, og hans kone Kunigunde.  

11.00 – 12.00: Vi går en tur på egen hånd eller med guide og gjør oss kjent i byen.

12.00 – 13.30: Lunsj på Hofbrau

14.00 – 18.00: Vi besøker stedene som omkranser byen (med buss og litt til fots): Domberget, Alte Hofhaltung, St. Jakobs kirke og St. Michael-klosteret.

19.30: Middag på hotellet

Mandag 22.05.

8.30 – 11.00: Bamberg – München Flugplatz

12.55 - 15.05: SAS München – Oslo

saltlagerjpgfotojpgbambergerrathausbambergrdhusjpgbambergjpgaltehofhaltungibambergjpgbamberg2jpg